Facebook ble lansert våren 2007, og har siden da hatt en ekstrem vekst, uten sidestykke i Internett sin historie. Suksessen kan tilskrives det fenomet “nettverkseffekter”. Fenomenet er et fellesbegrep for hvordan en voksende brukermasse bidrar til å øke verdien av en tjeneste, og videre også øker tilstrømmingen av nye brukere. Utfordringen for en nyetablert internetttjeneste ligger i å oppnå den kritiske massen som kreves for å frembringe disse effektene. Facebook er på ingen måte unike når det gjelder å nyttegjøre seg disse effektene, og premiumeksempler finner vi igjen for eksempel i operativsystemet Microsoft Windows. Microsoft gir uttrykk for at deres operativsystem er det som støtter flest typer hardware og software; realiteten er imidlertid at det er utviklere av software og hardware som velger å tilpasse sine tjenester og produkter til Windows; som igjen fører til en merverdieffekt for Windows sin del.
Mye av æren for at Facebook har oppnådd den størrelsen den har ligger i måten den er valgt realisert som en “åpen” løsning. Kjernen i nettverket er på ingen måte tilgjengelig for alle og enhver, men fungerer som en plattform der andre tjenestetilbydere kan lansere sine produkter og tjenester. I Metcalf’s lov beskrives denne tilknytningen en selvforsterkende effekt av å være tilknyttet et større nettverk. I “Det nye hamskiftet – hvordan forstå det digitale nettsamfunnet”, fra Arbeidsmanus januar 2008, illustreres dette med en av de første selskapene som utviklet plugginmodul for Facebook, iLike. Denne musikktjenesten hadde før de koblet seg til Facebook omkring 1200 brukere. I løpet av et par dager hadde de fått 50 000 nye brukere, en uke etter start var de oppe på sin første million. En uke senere hadde den tredoblet dette og lå på en stabil vekst med 300 000 nye brukere hver dag.
Type nettverk har selvfølgelig mye innvirkning på veksten av brukere. Facebook drar nytte av å bygge på et sosialt nettverk, der kommunikasjon mennesker imellom er grunnsteinen. Da systemet ble lansert tok det ikke lang tid før jungeltelegrafen spredde budskapet om det. Jungeltelegraf-konseptet er også del av nettverket ved at brukere deler sine preferanser og anbefalinger seg imellom enten de vil eller ei. I vilkårene brukere må akseptere for å tilknyttes nettverket har nemlig Facebook spesifisert at alt som legges ut i praksis ikke lenger er brukers egen eiendom, men kan benyttes av Facebook eller dets samarbeidspartnere til hva det nå er de måtte ønske seg.
Kilder:
Det nye hamskiftet (Arbeidsmanus januar 2008 )
