En forutsetning for en vellykket bedrift er dens forretningsmodell. En grov definisjon av en forretningsmodell er et sett med aktiviteter som er planlagt gjennomført nettopp for å lykkes. I lykkes ligger det her å tjene penger, som normalt er det sentrale for en bedrift. En litt mer nyansert definisjon kan imidlertid være på sin plass.
Kjennetegnet på en fornuftig forretningsmodell er at den på en god måte kan svare på følgende spørsmål:
- Hvorfor skal en kunde ønske akkurat din vare?
- Hvordan kommer du til å tjene penger?
- Hvilket marked ønsker du å bevege deg inn på, og hvor stort er det?
- Hvem andre eksisterer på dette markedet?
- Hvilke fordeler kan ditt firma dra seg nytte av, sammenlignet med dine konkurrenter?
- Hvordan har du planer om å tilby dine tjenester eller produkter for å fange en kundemasse?
- Hvilken form for organisatorisk struktur er nødvendig for å utføre forretningsplanen?
- Hvilken erfaring og bakgrunn er viktig for selskapets ledelse?
Disse punktene er forøvrig skamløst stjålet fra “E-commerce Business Models and Concepts”, en artikkel som tar for seg forskjellige forretningsmodeller og konsepter.
For at en kunde skal ønske akkurat ditt produkt eller din tjeneste, så må den skille seg ut. Enten må du kunne tilby en gunstigere pris, et bedre produkt, eller rett og slett skape en “lojalitet” hos kundene som gjør at “av gammel vane” velger å overse avvikene i de to førstnevnte. Sistnevnte, “lojalitet” må taes med en klype salt. Ofte kan den være som følge av de to førstnevnte, men kanskje vel så ofte kan den være en form for tvungen lojalitet, for eksempel i form av en kontrakt eller en såkalt “lock-in” (Kostnadene ved det faktiske byttet av tjenester er såpass høy at det er ugunstig). Ta for eksempel Windows eller Facebook. På de fleste arbeidsplassene vil du finne Windows installert på de ansattes pcer. Ikke nødvendigvis fordi det er bedre, men fordi folk er vant med det. Kostnadene, tidsmessig eller prismessig, med opplæring av de ansatte i for eksempel Linux, sammen med eventuelle kostnader dette ville medføre i forbindelse med service og spesielle programmer, er store. Hvem er det som ikke har en Facebook-konto? Vel, undertegnede kan rekke hånden i været, men et utall invitasjoner til Facebook i eposten tilsier at de fleste bekjente ikke kan det. Facebook er stedet der alle “happenings” blir lagt ut, og det kommer nok en dag da også min standhaftighet bukker under og jeg inser at Facebook er et must have.
Neste punktet på listen over en god forretningsplan er penger. Mer spesifikt hvordan tjene penger? Det holder ikke å tjene mer penger enn man bruker heller, man skal helst ha en høyere fortjeneste enn alle andre bedrifter. Hvorfor legge pengene sine i akkurat din idé om det er mer lønnsomt å gå til din konkurrent? Det er imidlertid mange modeller for hvordan man skal tjene penger, ofte definert av det type marked bedriften er rettet mot. Hovedsakelig kan de oppsummeres med de viktigste og vanligste metodene for å tjene penger; reklame i forbindelse med tjeneste, abonnement på tjeneste, avgift for å foreta en transaksjon, inntekter fra å videresende dine kunder til samarbeidspartnere eller faktiske salg av et produkt eller en tjeneste.
De to førstnevnte punktene er normalt med i de fleste forretningsplaner, vellykkede eller ei. Imidlertid er det flere vel så viktige punkter på listen som må tilfredstilles. Hvilket marked ønsker man å adressere? Eksisterer det i det hele tatt noe marked? Og hvis ja, er det plass til dine idéer? Dette er ting som må besvares i en modell. Om det for eksempel dreier seg om et marked der store aktører kontrollerer 99% av markedet, så skal det i mange tilfeller vanskelig gjøres å snappe opp noe særlig mer enn den siste prosenten for en oppstartsbedrift.
Dette bringer oss til neste punkt på lista, nemlig hvem må du konkurrere med. Ofte kan en begrensning av målgruppe avgjøre hvorvidt markedsplanen lar seg gjennomføre eller ei. Jo mer spesialisert idéen er, jo færre direkte konkurrenter får man.
Det ideele markedet der alle har tilgang til den samme informasjonen, og muligheten til å dra nytte av de samme type ressursene til samme pris eksisterer ikke. Som eksempel kan nevnes iTunes sin nye lansering av streaming av video over nett. iTunes sitter på en såpass høy ekspertise, samt har midlene for å backe opp nyvinningen, at gjennomføringen i seg selv er ukomplisert. Kvaliteten på streamingen er upåklagelig, og følgelig er iTunes en sterk konkurrent til det eksisterende markedet av videoutleiere. Det store fortrinnet derimot ikke ekspertise eller ressurser, men rett og slett at de ikke er et norskt selskap. Dermed unngår de moms, og kan følgelig selge sin tjeneste til betraktelig lavere pris enn andre selskaper på det eksisterende markedet.
For at noen skal velge akkurat deg så må du reklamere på en eller annen måte. Facebook benytter seg av nettverkseffektene av rett og slett være så store som de er. Rimi sender støtt og stadig reklame på tv for å påminne den norske befolkning at de eksisterer og at de “er billigst og best”. Lamborghini selger bilene sine under merkenavnet som ene og alene tilsier at dette er en bra lekesak.
Organisatorisk oppbygning på bedrift er også viktig. En plan for hvordan arbeid skal organiseres er typisk påkrevet for effektivitet. Det hjelper ikke om et avisselskap kan frembringe de hotteste, mest banebrytende nyhetene om de går tom for papir eller om de mangler metoder for å bringe nyhetene ut til allmenheten på.
Sist, men vel så viktig, er evnen ledelsen av bedriften innehar til å fullbyrde forretningsplanen. Ikke bare skal de kunne sørge for at ting går som det skal, men gjøre endringer om dette skulle bli nødvendig.
Teknologien er i stadig endring. På samme måte som kassetten bukket under for CDen, så svinner gamle metoder hen i lys av nye. Kanskje det viktigste en bedrift kan oppnå er muligheten og villigheten til å forandre seg over tid. Mobilselskapenes store utfordring er for eksempel ikke lenger hvorvidt samtalekvaliteten er bra nok, men derimot hvem som har støtte for de kuleste ringetonene, tv-sendingene eller andre tjenester.
En annen utfordring er tid. I dagens samfunn er tid et av de viktigste, om ikke den viktigste, merverditjenesten en bedrift kan tilby. Vi setter høyere og høyere krav til at ting skal skje fort, noe bedrifter som for eksempel Amazon.com eller lignende har dratt nytte av. For å handle en bok går jeg bare inn på internett, klikker på det jeg skal kjøpe og forventer at den blir levert innen “rimelig” tid; et begrep som beskriver en stadig kortere tidsperiode.
